Almatyda aqyn, kınorejısser Baqyt Qaıyrbekovtyń shyǵarmashylyq keshi ótedi

2018 jyldyń 22 aqpanynda saǵat 17:00 Qazaqstan jazýshylar Odaǵynyń (Almaty q., Abylaı han dańǵyly, 105) Konferen-zalynda aqyn, kınorejısser, Qazaqstan Respýblıkasynyń Eńbek sińirgen qaıratkeri Baqyt Qaıyrbekovtyń "Ocharovannyı strannık" atty shyǵarmashylyq keshi ótedi.
Almatyda aqyn, kınorejısser Baqyt Qaıyrbekovtyń shyǵarmashylyq keshi ótedi
Keshte avtordyń oryndaýyndaǵy óleńder oqylyp, "Izbrannoe" jáne"Mnogotochıe" atty eki kitaptyń  tusaýy kesiledi. 
Nazar salyńyz! Is-sharaǵa akkredıtaııadan ótý qajet
313-11-32
8 702 611 20 65 Aınur

8 7777 245 0092 Baýyrjan


Baqyt Ǵafýuly Qaıyrbekov - kınorejısser, senarıst, aqyn, aýdarmashy, Qazaqstan Jazýshylar Odaǵynyń jáne Qazaqstan Kınematorgrafıster Odaǵynyń múshesi, «Qazaqstan Respýblıkasynyń eńbek sińirgen qaıratkeri» memlekettik nagradasymen marapattalǵan, Eýrazııalyq telearna jáne radıo Akademııasynyń akademıgi (Reseı), Mahambet Ótemisuly atyndaǵy syılyqtyń ıegeri, «Qurmet» ordeniniń ıegeri. 

1953 jyly 23 aqpanda Almatyda týǵan.  1970 jyly Almaty qalasyndaǵy № 62 orta mektepti bitirdi. Sol jyly, Máskeýdegi M.Gorkıı atyndaǵy Ádebıtet ınstıtýtyna túsedi. 1975 jyly Máskeýdegi M. Gorkıı atyndaǵy Ádebıet ınstıtýtyn ádebıet qyzmetkeri (kórkem ádebıetti qazaq tilinen orys tiline aýdarmashy-aqyn) mamandyǵy boıynsha támamda        ıdy. 1989 jyly KSRO Memlekettik kıno (Goskıno) janyndaǵy senarıster jáne rejısserlar daıyndaıtyn joǵary kýrsyn bitirdi (V. Grammatıkov jáne N. Mıhalkovtyń sheberhanasy).

Ǵylymı-tanymal jáne derekti fılmderdiń avtory: «Aqbosaǵa», «Vozvraenıe v lono neba», «Men saǵan sábımin», «V poıskah sobesednıka», «Svıaennyı porog», «Klıatva», «Svıdanıe», «Vozvraenıe k ıstokam», «Domýsýlmanskıe obychaı ı tradııı kazahov» «Poslanıe nastoıaemý», «Strastı natýralısta», «Qyzyl traktor», «Pýt ıstıny», «Kolıýchaıa nejnost», «Serde moe», «Svıaennyı Týrkestan», «Aseke» jáne t.b. fılmderi Rýmynııa, Reseı, Qytaı, Iran, Vengrııa, Germanııa memleketterinde ótken halyqaralyqkınofestıvalderde dıplomdarmen marapattalǵan. Poetıkalyq jınaqtardyń avtory: «Osennıı dıalog» («Jalyn» baspasy, 1978), «Glagol jıt» («Jazýshy», 1982), «Za jıvoıý vodoı» («Jazýshy», 1986), «Menim úıim» («Jalyn», 1987), «Za reshetkoı strok» («Soglasıe», 1996), «Bıografııa almaatına» («Ólke», 1998), eki tomdyq «Tańdamaly» (1998), «Dnevnık» («Interprın»t, 2003), «Pýt vody» (M., «Tezaýrýs», 2010), «Prosnýtsıa ptıeı» (2011), «Naıonalnye obychaı tradııı. Kazahskıı etıket» (2011) jáne «Dalekıe ı blızkıe» (2011) atty aýdarma eńbekteri bar. B.Ǵ. Qaıyrbekovtiń aýdarmalary arqyly qazaqtyń aqyndary men prozaıktardyń tómendegi shyǵarmalary jaryq kórdi: Shákárim Qudaıberdiulynyń «Rodoslovnaıa tıýrkov, kazahov ı kırgızov, Qoıshyǵara Salǵarınniń «Dınastıı hanov», Asan Qaıǵynyń, Buqar, Aqtamberdi jyraýlardyń jyrlary, S.Muratbekovtiń, A.Seıdimbektiń, T.Jurtpaevtyń, A.Jaqsybaevtyń, A.Álpeıisovtiń prozasy, Ǵ.Qaıyrbekovtiń, T.Moldaǵalıevtiń, T.Ábrahmanovanyń, E.Raýshanovtyń, O.Asqardyń, M.Maqataevtyń, I. Jansúgirov pen F. Ǵabıtovanyń jáne t.b.